Personlig sertifisering – har det noen verdi?

Personlig sertifisering – har det noen verdi?

Sertifiserte medarbeidere – bekreftet kompetanse.

Terje Harberg2

Terje Harberg 
Standard Virksomhetsutvikling AS

Terje foreleser på kurs innen kvalitetsledelse som arrangeres av Tekniske Foreningers Servicekontor

Som foreleser på kvalitet og risikokurs der kursene avsluttes med en valgfri sertifiseringseksamen ønsker jeg med dette innlegget å forklare hva en sertifisering kan gi både bedrifter og medarbeidere av verdi.

I dag har vi én etablert ordning for personlig sertifisering innen kvalitet, revisjon, miljø og risikostyring, ivaretatt av Norsk Sertifisering. Formålet med denne ordningen er å sikre at personell som arbeider med ledelsessystemer skal kunne dokumentere at de har et forsvarlig kompetansenivå. Men brukes ordningen tilstrekkelig og har en slik sertifisering en misjon i Norge?

Intensjonen med en slik sertifiseringsordning kan enkelt listes opp:

  • Man får en kontrollert og sikker dokumentasjon på at personer som jobber med slike ledelsessystemer har en grunnleggende teoretisk og praktisk kompetanse. Personene blir i stand til å kunne utføre sine oppgaver på en riktig og hensiktsmessig måte. Effekten vil da være at dette personellet bruker tid og ressurser på en hensiktsmessig måte, og innfører optimale og riktige løsninger for virksomheten. I tillegg vil de også kunne stå betydelig sterkere og med høyere troverdighet når bedriften skal gjennomfører sertifisering eller utsettes for ekstern revisjon av ledelsessystemet.
  • Sertifiseringsordningen sikrer også en løpende oppdatering av medarbeidernes kompetanse, slik at de har oppdatert kunnskapsgrunnlag til å innføre nødvendige tiltak av bedriftens ledelsessystemer. Ordningen ivaretar også den praktiske erfaringen knyttet til medarbeiderens fagområde.
  • En positiv effekt for sertifiseringsordningen er muligheten for å etablere og opprettholde kontakt med andre fagpersoner, slik at bedriften kan trekke fordeler av potensialet knyttet til nettverksbygging.

Ordningen gir altså bedrifter en mulighet til å skaffe seg bekreftet (sertifisert) kompetanse. Noen oppdragsgivere har allerede innført et prinsipp om at en personlig sertifisert kvalitetsleder bidrar til ekstra poenggivning for tilbudsgivere i anbudsprosesser.
Ordningen vil altså kunne fungere, på lik linje med alle formelle sertifikater og kompetansebrev, som en sikkerhet for at vedkommende personell har en faglighet som vil kunne bidra til å utnytte den verdiskapingen slike ledelsessystemer kan gi.

Dessverre har ordningen ikke en særlig omfattende forankring i norske bedrifter, og offentlig og privat næringsliv domineres ikke av at deres kvalitetsledere eller risikoledere har slike formelle sertifikater. Dette burde kanskje næringslivet prøve å gjøre noe med? Næringslivet er svært opptatt av å forankre sin rekruttering av fagpersonell, slik at man har en trygghet for at personellet bringer inn riktig kompetanse i bedriften. Formalisert kompetanse knyttet til systemansvarlige (innen kvalitet, HMS, risiko og miljø), vil kunne bidra til at både oppdragsgivere og oppdragstakere kan holde en langt mer hensiktsmessig dialog rundt oppfølgingen av egne og andres ledelsessystemer.

Personlig opplever jeg at det er en markert forskjell mellom personell som har en formalisert bakgrunn innen disse fagområdene og de som ikke har en slik bakgrunn. Ofte merker man at den faglige terminologi er mangelfull hos de uten formell bakgrunn eller at de tydelig har misforstått krav og spesifikasjoner knyttet til den standarden de benytter. Jeg erfarer at dette kan være til skade for bedriften, ettersom dette kan ende med ressursbruk og systemtilpasninger som ikke er relevante eller hensiktsmessige. Dermed blir bedriften nødt til å «rydde opp» og bruke ressurser på forhold som kunne vært gjort «riktig første gang». Den personlige sertifiseringsordningen trekker ikke bare rene spissfaglige kunnskaper inn i pensumet, men omfatter også kunnskaper knyttet til forhold som organisasjon, motivasjon, metoder for forbedringsprosjekter, kommunikasjon, dialog med ledelse og medarbeidere osv. Dermed øker også den sertifiserte kvalitetslederens mulighet til å etablere en god dialog med sine overordnede og alle medarbeidere i bedriften. Vedkommende vil også øke egen forståelsen for hvordan et ledelsessystem kan integreres hensiktsmessig inn i bedriftens hverdag.

For personellet som innehar slike sertifikater følger det også en del fordeler:

  • Medarbeideren kan styrke sine karrieremuligheter.
  • Sertifiseringsordningen er basert på en internasjonal sertifiseringsordning (European Organisation for Quality, EOQ) noe som gjør at man kan benytte sertifikatet også i internasjonal sammenheng.
  • Systemet baserer seg på jevnlige oppdateringer, slik at dette personellet har mulighet for å friske opp med justering og endringer knyttet til fagområdet (eks standarder revideres relativt hyppig).
  • Sertifisert personell listes på nettsteder både i det norske og det internasjonale samfunn.
  • Under kurs og oppdatering oppstår det muligheter for nettverksbygging, noe som også gir muligheter for å utnytte andres erfaringer og løsninger.

Med basis i alle de fordelene jeg har beskrevet her, vil jeg oppfordre alle bedriftsledere til å vektlegge slik formalisert kompetanse, når de skal rekruttere personell for å ivareta bedriftens plikter og oppgaver innen kvalitet, risikostyring, HMS eller miljø. Effekten vil trolig bli et mer profesjonelt bidrag fra en slik medarbeider, og en mer forutsigbar hverdag for hele bedriften.

 

Kurs kvalitet, revisjon og miljø

Tekniske Foreningers Servicekontor ønsker velkommen til et bredt og faglig aktuelt
utvalg av kurs innen kvalitet, revisjon og miljø – både med og uten sertifisering.

Grunnkurs

 sertifiseringskurs

Oppdateringsdag